Pappspenning i Lofoten!
«Huset er skeivt og skakt, og slik skal det være»
Blåser liv i gamlehåndverksteknikker i 200 år gammelt hus.
Væreiergården på Lofotmuseet ble utsatt for en vannlekkasje i fjor. Nå gjøres rommene klar for nyåpning, med håndverk fra en svunnen tid.
Av
Evelyn Pecori
Publisert: i Lofotposten
18.08.25 00:15
Midt i smørøyet, med utsikt til fjære og fjell, står den staselige væreiergården i Storvågan. Mens den splitter nye Ottolitten reises rettborti svingen, er to håndverkere i gang med siste finpuss i et av rommene i huset fra 1815. Vannlekkasjen er tørket opp, og skadene ble heldigvis ikke alvorlige. Det gamle huset har få rette vinkler, og mye av vannet fant en vei ut igjen.
Håndverkere og historikere
Den høye støpejerns ovnen har blitt svøpt inn i plast, og står alene i det store rommet, bortsett fra et par gardintrapper. På hver sin trapp står Johnny Spangen og Roy Inge Pedersen og spikrer opp papp på veggene. Den har vært fuktet i et døgn, og når den tørker spennes den stramt som trommeskinn, før den skal males med linoljemaling.
Spangen driver malingsbutikk i Oslo, som er spesialisert på denne tradisjonelle og miljøvennlige malingstypen. De seneste årene har interessen skutt i været, både blant folk som restaurerer gamle hus, og hos andre som ønsker plastfri maling med naturlige pigmenter. I tillegg holder han kurs og lærer opp andre i teknikker som pappspenning. Tidligere har han jobbet med flere prosjekter i Lofoten, blant annet det hvelvede taket inne i Tante Kajas hus i Storvågan.
– Foranledningen til oppussinga er trist, men det gikk heldigvis så godt som det kunne gå. Nå blir dette rommet finstua i huset, forteller Barbra Elise Grøgaard, som er markedsansvarlig for Museum Nord i Vågan.
Roy Inge Pedersen er driftsleder og bygningsvernansvarlig for Museum Nord i Vågan. Etter sommerens samarbeid med Spangen, føler han seg trygg på å renovere flere gamle hus med den tradisjonelle teknikken.
– Vi jobber som håndverkere, men også litt som arkeologer, historikere og forskere, når vi gjør prosjekter som dette. Da vi tok ned himlinga i taket her inne, som var skadd av vannet, fant vi et flere hundre år gammelt tre-tak! Det er utrolig spennende, forteller han.
Nyåpning neste år
På den ene veggen er det felt inn et pleksiglass, over lag på lag av tømmer, leire blandet med høy og hestehår, den gamle vegg pappen, og helt øverst –den varme rosafarga som var på veggen en gang i tida.
– Her kan man se hvordan veggen er bygd opp. De tykke tømmer veggene har mange årringer, og isolerer godt. De har hugd inn hakk med øks, slik at leira skal feste seg godt til tømmeret. Vi regner med at leira er henta ut her i nærområdet. Ofte blanda man inn alt fra pels til gress i leira, for å isolere og binde den. På et senere tidspunkt er det spent papp utenpå, sier Pedersen.
Skjøtene mellom pappen på veggen skal forsegles med gråpapir. For å få kantene så myke som mulig, rives remser i stedet for å skjæres.
Spangen forteller at linoljemaling har flere fordeler enn å være miljøvennlig – den tørker litt saktere enn maling med lateks, og er dermed enklere å pensle på, og ta bort om man må korrigere en feil. Han har jobbet som maler i over 40 år, og for 25 år siden omfavnet han linoljemaling for fullt.
Hele artikelen finnes i Lofotposten
